Etter at drakten til lillepus ble vasket sluttet Storepusen å være riktig så skeptisk til lillekattens fremtoning. De er så godt som tilbake i gamle takter med litt lek og litt kos med hverandre.
Torsdag og fredag hadde Mini en del blod i urinen igjen. Jeg ble bekymret, men prøvde å ikke tenke det verste og kaste meg på telefon til veterinæren... Det har jo tross alt vært kuttet og romstert og sydd i blæra til en liten stakkar, så da er det sikkert ikke unormalt om det kommer litt blod.
Andreas rapporterte i løpet av helgen at det hadde avtatt og da jeg kom hjem på søndag var det ikke noe blodspor i tissekassen i det hele tatt. Veldig bra!
I morgen skal jeg ringe Veterinærhøyskolen og etterlyse resultater av prøvene de skulle ta av både urinen og steinen de fjernet. Typen stein har mye å si for eventuell videre behandling og foring.
Men Minikatten er nesten som en ny katt - det er skikkelig godt å se! Hun spiser godt, drikker vann og utfører sine dobesøk med relativt normal hyppighet. Hun er til og med mer sosial og kosete enn hun har vært før. At hun kommer hoppende opp på sofaen og legger seg til å male på fanget mitt i mer enn tjue sekunder kan jeg nesten si ikke har skjedd før. Men nå gjør hun det daglig! Det må jo bety at hun har det bra. :)
Pusebarna har fått friskt gress av far!
Nam! Godt for magen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar