Endelig hjemme...

Det jeg gruet meg mest til med tiden etter lillepusens operasjon var å ha katt med trakt rundt halsen... Minst ti dager  så jeg for meg, skrekk og gru. Men da veterinæren ringte for å informere om at operasjonen var vellykket og at hun kunne hentes samme dag fortalte hun at trakt hadde hun ikke! I stedet har hun, som jeg nevnte tidligere, en slags body med borrelås som forhindrer at hun slikker på operasjonssåret. Den skal sitte på i to-tre uker. Om et par dager skal jeg ta den av for å fjerne plasteret som er under. Om det lar seg gjøre skal jeg ta og vaske den før den kommer på igjen, siden den lukter litt. Jeg var litt skeptisk til hvordan hun ville forholde seg til å være påkledd, men som veterinæren sa så har hun akseptert den helt greit. Tror sikkert den varmer litt og er god å ha på.
Verre er det altså med bandasjen på bakfoten. Skulle veldig ønske at de hadde fortalt meg hvorfor hun har den. Tuppen er ganske blodig, men hun går helt fint på den, så det virker som at det er mest ubehag og ikke smerte som plager henne.

Lunt og trygt ved ovnen. Drakten minner om ei tvangstrøye...

Her fikk hun endelig lagt seg til ro i går. Denne kroken har vært hennes lenge. Før hun ble operert hadde hun fast plass i en liten, kjempegammel piknik-koffert jeg hadde kjøpt på loppis og laget seng til henne av. Mens hun var syk hadde hun flere tisseuhell der, og den luktet. I tillegg var den litt liten og trang.
Jeg byttet det ut med en stol som ble litt lunere med håndklær på. 

Den kjipe bandasjen...

Lillepus går på antibiotika og kortison. Sistnevnte har smertestillende virkning og øker apetitten, og det er bra for en kropp som veier knappe 2,4kg. Men den hemmer sårlegingen, så vi bruker uka nå til å trappe ned.